En hest er et fantastisk skue der den stolt, grasiøs og galant ruver over sine omgivelser mens solen skinner i den blanke pelsen. Uavhengig om vi er direkte eller indirekte involvert i hestehold eller -sport, om vi kjenner noen som eier eller trener hester eller bare har sett en på skjermen så har det satt sitt spor.

Som nyttedyr på en gård, vill og fri på de amerikanske steppene eller som støttespiller og din beste venn så er og blir hesten noe av det flotteste og naturen har kommet opp med

Hvor ville vi vært uten?

Omtrent fra tidenes morgen, eller i det minste så lenge mennesket har gjort noe tilnærmet konstruktivt, har hesten vært med oss. Utbredt på de fleste kontinenter har hesten bidratt til å gjøre oss til det vi er og selv blitt et symbol på hva vi kan oppnå.

Fra det vulkanske og ugjestmilde miljøet på Island til de tørre slettene i rundt den arabiske gulf har hesten bokstavelig talt satt sine spor og hjulpet menneskene fremover i tiden. Og vi kjenner vel alle til en hest fra barndommens uskyldige tid. Om det er Black Beauty, Pippi Langstrømpes Lilla Gubban eller Silkesvarten som er favoritten, så sitter inntrykkene som regel livet ut.

Som nyttedyr eller bestevenn stiller de alltid opp, og det er veldig mange som har mye å takke den store, sterke firbente kjempen for.

Store idrettsstjerner

Det kan skrives mange bøker, noe som sikkert har blitt gjort, om alle de store stjernene i hestesporten. Det er ingen tvil om hvem som er de egentlige stjernene i denne populære sporten, og selv om det er rytterne som ofte får oppmerksomheten og muligheten til å uttale seg så fortjener hestene sin del av rampelyset.

På 80-tallet ble det furore da en travhest ved navn Rex Rodney markerte seg med brask og bram på den internasjonale scenen og banet vei for mange store øyeblikk med norske travhester. I mange år preget den norske stjernen med amerikanske aner travsporten nasjonalt og internasjonalt og er av mange fortsatt regnet som en av tidenes beste travere.

Etter Rex Rodney har det kommet mange store navn på den største scenen, blant disse Sugercane Hanover, også med amerikansk stamtavle, som presterte å vinne March of Dimes Trot med en premie på over 270 000 dollar. Steinlager slekter igjen med godeste Sugarcane og har fortsatt å heve listen for bragder på den ovale banen. Mellom Rex Rodney og Steinlager har store stjerner som Atom Vinter og Alm Svarten markert seg stort, men størst av alle, i det minste mest innbringende, var Bork Rigel. Over 13 millioner i premiepenger løp den fantastiske travhesten i løpet av sin karriere som idrettsstjerne.

Det mest innbringende i en vinners karriere er ofte det som skjer etter at løpene er gjort unna, og avlen starter. Når status gjøres opp og kransene er delt ut er antallet toppløp ensbetydende med at investeringen gir avkastning og kan brukes som refinansiering til nye og enda mer innbringende investeringer – og nye vinnere.

Vi vet det er mange fans av hester som er inne på siden vår og derfor ønsker vi å skrive litt om noen hesteraser. Totalt finnes det cirka 500 forskjellige, men det er bare rundt 100 av disse som er mer eller mindre vanlige.

Det kan hende at du har hørt om mange hesteraser før, eller i alle fall om de vi har skrevet om under her. Uansett om du gjør det eller ikke, så håper vi at du finner det du leser interessant, og muligens kan det hende du får en ny hesterase som blir den nye favoritten og blir dermed satt på ønskelisten til jul? Det skal vel kanskje litt til å få en hest til jul, fordi det er ikke billig. Noen velger derfor å bruke centum.no til hjelp, så ønsket går i oppfyllelse!

Araberhest

Den første rasen vi skal snakke om er Araberhest, og dette er den kjente representanten for orientalske hesteraser. Araberhesten forstår du kanskje hvor kommer fra. Det stemmer – Arabia. Dette har vært hjemmet til hesterasen i mer enn tusen år. Selv om den kommer herfra så er hesten et vanlig valg i India, i Midtøsten og i Nord-Afrika.

Ørkenaraberen vil du se at er finlemmet, slank og lett. Fargen til hesten er som oftest brun. Den er utrolig rask og har god utholdenhet. Araberhesten blir ikke bare brukt til å ri vanlig med, men også til distanseritt. Dette er fordi den har så vanvittig god utholdenhet. Hvis du ikke har sett en Araberhest før, så anbefaler vi at du gjør et raskt søk på Google for å se hvor fin den er.

Islandshest

Denne har nok de fleste hørt om. Islandshesten er opprinnelig fra vikingtiden i Norge. Den er nå utrolig populær i Island og det sies at dette er den eneste lovlige rasen i landet. Den er også ganske populær i Europa, i tillegg til USA. Det har seg faktisk sånn at det er en uskreven regel som går ut på at islandshester skal ha islandske navn. Noen synes nok dette er kjempeflott, men det er ikke sånn at alle er enig i dette. Islandshesten er veldig pen og ofte litt mindre enn de fleste hesteraser.

Achaltekeer

Achaltekeer er nok ikke så veldig kjent i Norge, men det kan hende noen har hørt om den før. Dette er en hest som kommer fra Tyrkia. Hvis du tar en titt på et bilde av denne vil du forstå hvorfor den en gang ble kåret som den vakreste hesterasen. Den har pels som rett og slett ser ut som silke. Noen vil også kanskje si at man nesten skulle trodd den var dyppet i gull. Den kommer i flere farger men den vanligste er en gullbrun farge.

Det finnes mange fascinerende og ulike hesteraser rundt om i verden. De er alle avlet opp for å oppfylle spesifikke oppgaver optimalt. Enkelte er utviklet for å kunne løpe raskt over korte distanser, mens andre er mer utholdende. Noen er velegnet som trekkdyr, mens andre trives best med rytteren på ryggen.

Om man planlegger å kjøpe en hest, enten til seg selv eller familien, er det mange faktorer som må tas med i betraktningen. Noen hester fungerer bedre blant barn enn andre. Kostnader forbundet med for, stell og veterinær er en annen faktor som vil veie tungt for mange. For folk med Allergi er det også viktig å vurdere hvordan den spesifikke hesterasen kan påvirke dette.

Arabere

Araberhesten er avlet opp i ørkenen, slik at de har stor lungekapasitet og utrolig utholdenhet. Den var tidligere brukt hovedsakelig til transportformål, og er i dag en populær hest både til hesteveddeløp og rekreasjonsbruk. Renheten av denne rasen har blitt opprettholdt i lang tid, og araberen har blitt en verdsatt rase blant ryttere over hele verden. Det er en spesielt vakker og atletisk rase med et særegent utseende. Araberhester er blant de eldste rasene i verden. Flere historiske berømtheter, som blant annet George Washington, var kjent for å foretrekke denne hesterasen. Det er også en velegnet hest for nybegynnere, som ønsker å lære seg å ri.

Quarter-hest

Den såkalte quarter-hesten er en amerikansk hesterase, som har blitt avlet opp for å sprinte korte distanser. Den har navnet sitt fra det faktum at den vanligvis slo alle konkurrerende hester i et såkalt “quarter mile”-løp. Det er også en hest med brukbar utholdenhet for de litt lengre turene, og er også kjent for å være førstevalget under rodeoer i USA. Denne imponerende kombinasjonen av gode egenskaper har gjort quarter-hesten til den mest populære hesterasen i USA. Det er også et populært valg i enkelte andre land, men er foreløpig ikke blant de mest utbredte rasene i Norge. Hesten er imidlertid kompakt og manøvrerbar, og gjør seg dermed godt på ridetur på smale stier og ulendt terreng, så at denne rasen vil oppleve vekst også i Norge de kommende årene bør ikke utelukkes.

Engelsk fullblodshest

Den engelske fullblodshesten ble utviklet i England i det 17. og 18. århundre. Rasen ble avlet frem av 3 hingster hentet fra midtøsten, som paret seg med 74 engelske løpshopper. Rasen ble avlet frem for å holde maksimal hastighet over lange avstander, og er derfor den rasen vi ser både på norske og britiske travbaner. Hesten er også velegnet til sprangridning, dressur, polo og jakt. Hestene er kjent for å være både modige og intelligente, men kan også være lunefulle, og er derfor ikke nødvendigvis det beste valget for nybegynnere.

Hva er egentlig en treningshest? Jo, det er en mekanisk hest som man kan trene på for å få bedre teknikk og kondisjon. I stedet for å gjøre feil når man rir en ekte hest, så kan man heller starte med en slik “dukkehest”. Det er liksom ikke så farlig om man drar den for hardt i munnen eller sliter litt med balansen på denne måten. Derfor kommer det nå flere og flere mekaniske hester til ulike travbaner, slik at man kan skåne hester, og spesielt unghester, fra å bli ridd på feil måte. Disse hestene er blitt utviklet for montéryttere, som er en slags travsportens jockeyer. Montèløp går ut på at hestene blir ridd i trav i stedet for å trekke en sulky etter seg. Det sier seg nesten selv at det å ri en hest i trav er mye tyngre enn å ri en galopphest. Travets gangart er mye mer utfordrende på grunn av takten.

Mer om montèløp

Montèløp er en ukjent sport for mange, men for travhester som er blitt lei av å løpe med sulky etter seg kan dette være en god løsning. De kan få ny giv på gunn av følelsen av frihet, der de kun trenger å ta med seg en lett rytter på veien! Rytteren og utstyret skal til sammen veie minst 65 kg. For å forberede seg og prestere bedre i sporet, er det nå mange montèryttere som har begynt å bruke mekaniske hester. Disse står gjerne på travbanene rundt omkring. Dersom du er interessert i travløp, men ikke har mot til å sette deg i sulkyen, da er slike løp en spennende løsning. Det er også enklere å frakte bare hesten enn hest med vogn. I Frankrike er denne sporten kommet så langt at den er sidestilt med vanlig travsport. I Norge ble de første lisenskurs avholdt først i 1999/2000, noe som er ganske sent. På Drammen travbane kan du overvære det årlige Norgesmesterskapet i montèløp, der landets syv beste ryttere får lov til å delta. Dette er også en fin sport dersom du har en traver på stallen som du gjerne skulle ha brukt litt mer.

God søvn for bedre prestasjoner

Dersom du er en rytter på toppnivå, så vet du helt sikkert hvor viktig det er med god søvn for å prestere best mulig. Velg mellom flere kontinentalsenger for å finne den mest behagelige sengen og få den aller beste nattesøvnen. En god seng kan hjelpe deg med å stresse ned før et viktig løp. Husk at hesten er muligens den skapningen som lettest føler stresset til sin rytter. Stressede hester mister lett konsentrasjonen, og i tillegg kan stress skape farlige situasjoner. En trygg hest har oftest en rolig og avslappet rytter, som guider den på riktig måte. Ofte ser man at rolige hester er de som vinner flest løp, siden de klarer å holde konsentrasjonen i stressende situasjoner. Det er like viktig at hesten din får en god natts søvn før et løp som deg selv. Dersom du har reist til et nytt og ukjent sted, så sørg for at hesten får en ren og myk stall å sove i.

I en lang årrekke var hesten regnet som nødvendig arbeidskraft på gårder og som et kjøretøy for å ta seg fra et sted til et annet. Den er fortsatt brukt på denne måten i fattigere deler av verden, mens i andre land har bruk av hest utviklet seg til å bli en hobby og en sport. Grener som dressur, sprang og trav har blitt store sporter i flere land. Flere hester har gitt svært gode resultater i sporten og på denne måten gjort seg kjente langt utenfor hestesportens miljø. I dressursporten har hester som Totilas og Valegro utmerket seg, mens i travsporten kan Rex Rodney nevnes som den store stjernen.

Totilas og Valegro – to verdensmestere i dressur

Moorlands Totilas er en Nederlandsk Varmblodshingst (KWPN) som gjorde en svært god karriere i dressursporten. Han ga svært gode resultater med sin rytter Edward Gal, og ekvipasjen var verdens første til å ri til en prosent på over 90% i en dressurkonkurranse på høyeste nivå. Senere tok en annen KWPN hingst over tronen, Valegro, ridd av Charlotte Dujardin. De satte ny verdensrekord og ble dermed dressursportens nye verdensmestere. Under en dressurkonkurranse er det viktig at både hest og rytter ser bra ut, både når det kommer til øvelser og påkledning. Øvelsene skal se lette ut og rytterens hjelpere skal være så nære usynlige som mulig. Vi mennesker stikker oss mer ut gjennom klær, som f eks tommy hilfiger, mens dressurhestene stikker seg ut gjennom hodelag, sal og salunderlag av diverse kvalitetsmerker.

Rex Rodney – travsportens stjerne

En annen hest som har utmerket seg i sporten er Rex Rodney, en varmblodstraver etter den amerikanske hingsten Doctor Rodney født i 1980. Han regnes som Norges beste travhest gjennom tidene, og gjorde en utmerket karriere i sine år i travsporten. Med 110 seiere på totalt 179 starter var han en ekte stjernehest. Han tok førsteplass i Forus Open i 1986, 1987, 1989, 1990, Oslo Grand Prix i 1986-87 samt i det svenske Eliteloppet i 1986 i tillegg til å bli norgesmester to ganger. Han kjørte inn tilsammen 5,8 millioner kroner, til stor glede for eier Thorleif Thu, trener og kusk Kjell Håkonsen og det norske folk. Rex Rodney døde i 1995, men er fortsatt godt kjent for folk flest.

Mange barn liker hester, og denne interessen dukker ofte opp i ung alder. Det kan hende de etterspør klær med hester på, eller tegner hester. Kanskje de blir ville etter alt som har bilde av hester, enten det er skrivebøker, klistremerker eller andre ting. De sitter sikkert også klistret til hestesport på TV. Ofte er sprangridning en av favorittidrettene.

Dyrk interessen

Hvis et barn elsker hester, kan man snakke med slektninger og andre som gir barnet julegaver og fødselsdagsgaver. Fortell dem om barnets hesteinteresse, så kan det hende de også kjøper hesteting. Barn blir ekstra glade når de får ting som interesserer dem, og selv om gavene er hesterelaterte, kan de likevel være praktiske. Man kan kjøpe klær, håndklær og sengesett med hester, og dermed kombinere hesteinteressen med det nyttige. Hvis barnet liker hester, setter det sikkert også pris på lekehester, enten det er gyngehester, LEGO med hester eller plasthester. Plastleker og andre hesteleker finnes blant annet hos lekmer.no. Klistremerker og puslespill med hestemotiv kommer også til å slå an.

Smiling boy meets with the brown horse

Dra på hestesport
Ta med barnet på ridestevner, sprangridning og andre typer hestesport. Kanskje dere til og med får klappe hestene. Hvis det ikke arrangeres hestekonkurranser i nærheten, kan man se hestesport på TV. Men som regel arrangeres det konkurranser hos rideskoler, og dem finner man over hele landet. På rideskolene kan man også se konkurranser for lave aldersklasser. Når barnet blir stort nok, kan man melde det på ridekurs. Riding er sunt, enten man bare gjør det på hobbybasis, eller man satser på konkurransesport. Det er viktig at ridningen bare er for moro skyld i starten. Ikke press barnet til å begynne med konkurranseriding. Det er noe barnet selv må velge.
Hester kan gi leseglede
Det er skrevet mange barnebøker om hester, og disse bøkene kan få hestebarn til å lese. Lesing er viktig, uansett hva man skal bli i livet, så hvis du finner bøker barnet er interessert i, har du hjulpet barnet til økt glede og økt læring. Kjøp også faktabøker om hester.

 

En rytter trenger både klær og sikkerhetsutstyr. Gode klær starter helt innerst, med behagelige underklær. Sørg for at ingen sømmer gnager under ridingen. Gnagende sømmer kan bli både irriterende og vondt. Sørg også for klær som transporterer bort fuktighet, for det er lett å bli svett både under ridning og arbeid i stallen. Behagelige og lette klær gjør jobben lettere.

Bukser

Gode ridebukser er en absolutt nødvendighet. Det er først og fremst buksene det går uto over når man rir. Ridebukser er laget slik at det ikke er noen sømmer som gnager mot stallen. Derfor er disse buksene mye bedre å bruke enn vanlige treningsbukser eller lignende. Så invester i gode ridebukser. Det finnes ridebukser i mange materialer, så man kan velge etter egen smak.
Sko eller støvler
Man kan velge mellom ridestøvler eller ridesko. Klassiske ridebukser kan brukes sammen med både støvler og sko. Andre typer ridebukser, for eksempel jodphursbukser, kan bare brukes sammen med lave ridesko. Om man foretrekker sko eller støvler, er en smakssak. Det finnes mange gode sko på nettet, for eksempel fra nude. Som regel er det en fordel at både klær og sko er velbrukte før man bruker dem på lengre rideturer.

Woman riding horse on ranch at night.

Annen påkledning
I Norge er det ofte vått og kaldt. Da er det lurt å ha overtrekksklær over rideklærne. Det finnes såkalte chaps i både skinn og nylon. Om vinteren kan man bruke termoridebukser over ridebuksene, eller bruke en longs utenpå ridebuksa. Termoridebukser har glidelås langs beina, slik at det er lett å ta dem på og av.
En annen ting man bør tenke på, er hansker. De kommer til nytte både når man skal jobbe i stallen, og ikke minst når man skal ri på vinters tid. Hanskene bør være smidige, og såkalte trefingerhansker er ofte et godt valg.
Ta vare på utstyret
Både rideklær og ridestøvler må stelles på riktig måte. Da holder de lengst mulig, og man slipper å kjøpe nytt hele tiden. Med godt stell kan klær og støvler vare i mange år.

 

Nettstedet “Hest har som slagord, Der hestefolk møtes. Denne siden omfatter mange ulike artikler om hest, hestefolk, ridning og hestesport. Det er også annonser på siden, men formålet med siden er å være et faglig møtested. De har et eget fagpanel, temasider, blogg og forum.

I fagpanelet svarer rideinstruktør Bente Bang Nilsen på varierte spørsmål om hest og hestehold, Ellen Ofstad skriver om Natural Horsemanship, Erik Andersen svarer på spørsmål om islandshest og coach Gry Nergård har temaet Mental trening. Under temaet dressur er det Hedda Abel som svarer og veterinærspørsmål svarer Idun Rosenfeld på, mens Jon Anders Næsse skriver om kosthold og ernæring for hester. Videre er det et eget område for hesteterapi, -tanntekniker, hovtrimming og barfot hestehold, dyrekommunikasjon, avl og stall- og rideanlegg. Grenene distanseritt, mounted games, feltritt, barokkridning, turridning og gallopp har også egne eksperter til å svare på spørsmål. Til slutt er det også et eget emne for spørsmål om arbeidshester.

Dette er altså en side med stor faglig tyngde, men de skriver også lettere artikler om hestefolk og hva de opplever og er opptatt av, noe som gjenspeiles i bloggen og de ulike seriene.

 

For de som driver med eller er interessert i hest – og særlig konkurranseridning – er det en nettside som kan være verdt å sjekke ut. Norges rytterforbund har slagordet Rytterglede for alle, og nettstedet deres heter kort og godt Rytter. Her finnes generell kunnskap om hest, oversikt over de ulike konkurransegrenene, beskrivelser av hva de går ut på, samt tidspunkt for de største stevnene i landet. De ulike grenene du kan lese om er distanse, dressur, feltritt, kjøring, mounted games, voltige og sprang. Det er også en gren for funksjonsnedsatte og en gren for islandshest.

Norsk rytterforbund skriver også om utdanning innenfor hestesport. Herunder nevnes kompetanseheving, utdanning av personell til stevner og utdanning av offentlig personell som dommere, banebyggere og stewards. De utdyper utdanning av ridelærere og trenere, samt Hest og helse, som kurser folk til å drive med hest for barn og unge og personer med funksonsnedsettelser. De nevner avslutningsvis at noen videregående skoler har hestelinjer.

Under temaet ungdom er det en rekke temaer som behandles. De har en egen ungdomskomité, de er mot mobbing, skriver om kosthold og gir informasjon om en egen verktøykasse for ungdomsgrupper.

 

I eldre tid var det vanlig å bruke hest og kjerre som fremkomstmiddel. Kjerre er en hestevogn med to hjul. Andre vogner kan ha fire hjul, og de er som regel mye større. På nettsiden Bømlo-nytt fortelles det om Hesteskyss og de viser et gammelt sort-hvitt-bilde. Det var vanlig at folk fikk skyss med hest og kjerre til kirken når det skulle være gudstjeneste. Nå er jo bilen mer utbredt, for å si det mildt, men på landsbygda i Ungarn, er det ennå ganske vanlig å kjøre med hest og vogn. Så vanlig er det, at de har felles skilt for høyhastighetsveier, med forbud mot både traktor og hest og vogn. Så godt skiltet er det kanskje ikke i vårt land. Vi har jo helt sikkert også noen steder der det er mer enn bare en og annen som kjører med hest og vogn.

Fra nyere tid har vi dessuten et fint eksempel på hvordan hest med kjerre kan være til glede og nytte. I Lund kommune får et sykehjem i 2016 besøk av hest og kjerre tre ganger i uken. Beboerne på omsorgssenteret får mulighet til å dra på tur med ekvipasjen for å dra til steder de gjerne vil se igjen. Prosjektet heter Livsglede for eldre, og de har lagt ut bilder på kommunens Hjemmeside. Folkehelsekoordinator Jorunn Nordheim er en viktig person i dette tiltaket som ikke er et engangsprosjekt, men derimot noe de har tenkt å fortsette med i uoversiktlig framtid. Tilbakemeldinger fra beboere er at de har fått en uforglemmelig opplevelse. Jorunn var initiativtaker og styringsgruppa for Folkehelse har vært med på å gjøre disse turene mulig.

superior