En rytter trenger både klær og sikkerhetsutstyr. Gode klær starter helt innerst, med behagelige underklær. Sørg for at ingen sømmer gnager under ridingen. Gnagende sømmer kan bli både irriterende og vondt. Sørg også for klær som transporterer bort fuktighet, for det er lett å bli svett både under ridning og arbeid i stallen. Behagelige og lette klær gjør jobben lettere.
Bukser
Gode ridebukser er en absolutt nødvendighet. Det er først og fremst buksene det går uto over når man rir. Ridebukser er laget slik at det ikke er noen sømmer som gnager mot stallen. Derfor er disse buksene mye bedre å bruke enn vanlige treningsbukser eller lignende. Så invester i gode ridebukser. Det finnes ridebukser i mange materialer, så man kan velge etter egen smak.
Sko eller støvler
Man kan velge mellom ridestøvler eller ridesko. Klassiske ridebukser kan brukes sammen med både støvler og sko. Andre typer ridebukser, for eksempel jodphursbukser, kan bare brukes sammen med lave ridesko. Om man foretrekker sko eller støvler, er en smakssak. Det finnes mange gode sko på nettet, for eksempel fra nude. Som regel er det en fordel at både klær og sko er velbrukte før man bruker dem på lengre rideturer.
Woman riding horse on ranch at night.
Annen påkledning
I Norge er det ofte vått og kaldt. Da er det lurt å ha overtrekksklær over rideklærne. Det finnes såkalte chaps i både skinn og nylon. Om vinteren kan man bruke termoridebukser over ridebuksene, eller bruke en longs utenpå ridebuksa. Termoridebukser har glidelås langs beina, slik at det er lett å ta dem på og av.
En annen ting man bør tenke på, er hansker. De kommer til nytte både når man skal jobbe i stallen, og ikke minst når man skal ri på vinters tid. Hanskene bør være smidige, og såkalte trefingerhansker er ofte et godt valg.
Ta vare på utstyret
Både rideklær og ridestøvler må stelles på riktig måte. Da holder de lengst mulig, og man slipper å kjøpe nytt hele tiden. Med godt stell kan klær og støvler vare i mange år.
nship, Erik Andersen svarer på spørsmål om islandshest og coach Gry Nergård har temaet Mental trening. Under temaet dressur er det Hedda Abel som svarer og veterinærspørsmål svarer Idun Rosenfeld på, mens Jon Anders Næsse skriver om kosthold og ernæring for hester. Videre er det et eget område for hesteterapi, -tanntekniker, hovtrimming og barfot hestehold, dyrekommunikasjon, avl og stall- og rideanlegg. Grenene distanseritt, mounted games, feltritt, barokkridning, turridning og gallopp har også egne eksperter til å svare på spørsmål. Til slutt er det også et eget emne for spørsmål om arbeidshester.
er de ulike konkurransegrenene, beskrivelser av hva de går ut på, samt tidspunkt for de største stevnene i landet. De ulike grenene du kan lese om er distanse, dressur, feltritt, kjøring, mounted games, voltige og sprang. Det er også en gren for funksjonsnedsatte og en gren for islandshest.
å kjøre med hest og vogn. Så vanlig er det, at de har felles skilt for høyhastighetsveier, med forbud mot både traktor og hest og vogn. Så godt skiltet er det kanskje ikke i vårt land. Vi har jo helt sikkert også noen steder der det er mer enn bare en og annen som kjører med hest og vogn.
orsk derby, Oslo Grand Prix, etterforskning relatert til mystiske hendelser innenfor travsporten og store seire, overraskende resultater og her også skandalepregede artikler. Sannsynligvis går det like bra å søke på sprang, gallopp og dressur, men det spørs bare i hvilket omfang det skrives om disse grenene. Gymkhana, feltritt og polo bør også nevnes i denne sammenhengen. I noen land, for eksempel i Ungarn, er det dessuten fortsatt mulig å oppleve revejakt, en her til lands omdiskutert sport på grunn av dyrevelferden.
ntert, og i historiske artikler om eldgamle konkurranser, kan man oppdatere seg på eldre tiders hestegleder og -sorger. Skandalepregede historier er visst ikke til å unngå, men det er klart at når hester ved en feiltagelse får kyllingfor, når mennesker eller hester blir alvorlig skadet i konkurranse, eller ved tragiske dødsfall, er det viktig å rapportere videre. Man ønsker jo å unngå slike hendelser, og kan det forebygges ved at folk får vite det, så er det bra å skrive om det. Avisene har vel blant annet folkeopplysning og si-fra-om-ting-som-ikke-er-bra som oppdrag. Så får folk velge selv om de skal lese artikler om illeluktende hendelser, store penger i sving eller om koselige sledeturer og store sports relaterte seire.
r fra konkurranser og fakta om hest og hestens helse. Du finner også et galleri med bilder fra stevner, klubbmesterskaper og sommer show. Under fanen informasjon finnes blant annet underkategoriene Klubbens dokumenter, Klubbstyret, Terminliste, Hestekunskap (ja de har skrevet det med bare én n), Hestens helse, Norges rytterforbund og Nettlinker.
t på klubben. Målet for Dressur så klart! er å «synliggjøre og fremme samholdet i norsk dressursport». Nettstedet er frivillig drevet og alle bidrag på siden kommer fra engasjerte mennesker innenfor dressursporten. De er åpne for forskjellige bidrag, både smått og stort. Dressur så klart! ble startet i 2005 med en visjon om å synliggjøre dressursporten i Norge. De startet med å gi ut en kleskolleksjon og kalender med dressurbilder, og i 2009 ble nettsiden åpnet, og dermed muligheten for at flere i nettverket kan bidra. Nettsiden ble opprettet i samarbeid og dialog med Norges rytterforbund.