Hva er egentlig en treningshest? Jo, det er en mekanisk hest som man kan trene på for å få bedre teknikk og kondisjon. I stedet for å gjøre feil når man rir en ekte hest, så kan man heller starte med en slik «dukkehest». Det er liksom ikke så farlig om man drar den for hardt i munnen eller sliter litt med balansen på denne måten. Derfor kommer det nå flere og flere mekaniske hester til ulike travbaner, slik at man kan skåne hester, og spesielt unghester, fra å bli ridd på feil måte. Disse hestene er blitt utviklet for montéryttere, som er en slags travsportens jockeyer. Montèløp går ut på at hestene blir ridd i trav i stedet for å trekke en sulky etter seg. Det sier seg nesten selv at det å ri en hest i trav er mye tyngre enn å ri en galopphest. Travets gangart er mye mer utfordrende på grunn av takten.

Mer om montèløp

Montèløp er en ukjent sport for mange, men for travhester som er blitt lei av å løpe med sulky etter seg kan dette være en god løsning. De kan få ny giv på gunn av følelsen av frihet, der de kun trenger å ta med seg en lett rytter på veien! Rytteren og utstyret skal til sammen veie minst 65 kg. For å forberede seg og prestere bedre i sporet, er det nå mange montèryttere som har begynt å bruke mekaniske hester. Disse står gjerne på travbanene rundt omkring. Dersom du er interessert i travløp, men ikke har mot til å sette deg i sulkyen, da er slike løp en spennende løsning. Det er også enklere å frakte bare hesten enn hest med vogn. I Frankrike er denne sporten kommet så langt at den er sidestilt med vanlig travsport. I Norge ble de første lisenskurs avholdt først i 1999/2000, noe som er ganske sent. På Drammen travbane kan du overvære det årlige Norgesmesterskapet i montèløp, der landets syv beste ryttere får lov til å delta. Dette er også en fin sport dersom du har en traver på stallen som du gjerne skulle ha brukt litt mer.

God søvn for bedre prestasjoner

Dersom du er en rytter på toppnivå, så vet du helt sikkert hvor viktig det er med god søvn for å prestere best mulig. Velg mellom flere kontinentalsenger for å finne den mest behagelige sengen og få den aller beste nattesøvnen. En god seng kan hjelpe deg med å stresse ned før et viktig løp. Husk at hesten er muligens den skapningen som lettest føler stresset til sin rytter. Stressede hester mister lett konsentrasjonen, og i tillegg kan stress skape farlige situasjoner. En trygg hest har oftest en rolig og avslappet rytter, som guider den på riktig måte. Ofte ser man at rolige hester er de som vinner flest løp, siden de klarer å holde konsentrasjonen i stressende situasjoner. Det er like viktig at hesten din får en god natts søvn før et løp som deg selv. Dersom du har reist til et nytt og ukjent sted, så sørg for at hesten får en ren og myk stall å sove i.

I en lang årrekke var hesten regnet som nødvendig arbeidskraft på gårder og som et kjøretøy for å ta seg fra et sted til et annet. Den er fortsatt brukt på denne måten i fattigere deler av verden, mens i andre land har bruk av hest utviklet seg til å bli en hobby og en sport. Grener som dressur, sprang og trav har blitt store sporter i flere land. Flere hester har gitt svært gode resultater i sporten og på denne måten gjort seg kjente langt utenfor hestesportens miljø. I dressursporten har hester som Totilas og Valegro utmerket seg, mens i travsporten kan Rex Rodney nevnes som den store stjernen.

Totilas og Valegro – to verdensmestere i dressur

Moorlands Totilas er en Nederlandsk Varmblodshingst (KWPN) som gjorde en svært god karriere i dressursporten. Han ga svært gode resultater med sin rytter Edward Gal, og ekvipasjen var verdens første til å ri til en prosent på over 90% i en dressurkonkurranse på høyeste nivå. Senere tok en annen KWPN hingst over tronen, Valegro, ridd av Charlotte Dujardin. De satte ny verdensrekord og ble dermed dressursportens nye verdensmestere. Under en dressurkonkurranse er det viktig at både hest og rytter ser bra ut, både når det kommer til øvelser og påkledning. Øvelsene skal se lette ut og rytterens hjelpere skal være så nære usynlige som mulig. Vi mennesker stikker oss mer ut gjennom klær, som f eks tommy hilfiger, mens dressurhestene stikker seg ut gjennom hodelag, sal og salunderlag av diverse kvalitetsmerker.

Rex Rodney – travsportens stjerne

En annen hest som har utmerket seg i sporten er Rex Rodney, en varmblodstraver etter den amerikanske hingsten Doctor Rodney født i 1980. Han regnes som Norges beste travhest gjennom tidene, og gjorde en utmerket karriere i sine år i travsporten. Med 110 seiere på totalt 179 starter var han en ekte stjernehest. Han tok førsteplass i Forus Open i 1986, 1987, 1989, 1990, Oslo Grand Prix i 1986-87 samt i det svenske Eliteloppet i 1986 i tillegg til å bli norgesmester to ganger. Han kjørte inn tilsammen 5,8 millioner kroner, til stor glede for eier Thorleif Thu, trener og kusk Kjell Håkonsen og det norske folk. Rex Rodney døde i 1995, men er fortsatt godt kjent for folk flest.

 

Nettstedet «Hest har som slagord, Der hestefolk møtes. Denne siden omfatter mange ulike artikler om hest, hestefolk, ridning og hestesport. Det er også annonser på siden, men formålet med siden er å være et faglig møtested. De har et eget fagpanel, temasider, blogg og forum.

I fagpanelet svarer rideinstruktør Bente Bang Nilsen på varierte spørsmål om hest og hestehold, Ellen Ofstad skriver om Natural Horsemanship, Erik Andersen svarer på spørsmål om islandshest og coach Gry Nergård har temaet Mental trening. Under temaet dressur er det Hedda Abel som svarer og veterinærspørsmål svarer Idun Rosenfeld på, mens Jon Anders Næsse skriver om kosthold og ernæring for hester. Videre er det et eget område for hesteterapi, -tanntekniker, hovtrimming og barfot hestehold, dyrekommunikasjon, avl og stall- og rideanlegg. Grenene distanseritt, mounted games, feltritt, barokkridning, turridning og gallopp har også egne eksperter til å svare på spørsmål. Til slutt er det også et eget emne for spørsmål om arbeidshester.

Dette er altså en side med stor faglig tyngde, men de skriver også lettere artikler om hestefolk og hva de opplever og er opptatt av, noe som gjenspeiles i bloggen og de ulike seriene.

 

For de som driver med eller er interessert i hest – og særlig konkurranseridning – er det en nettside som kan være verdt å sjekke ut. Norges rytterforbund har slagordet Rytterglede for alle, og nettstedet deres heter kort og godt Rytter. Her finnes generell kunnskap om hest, oversikt over de ulike konkurransegrenene, beskrivelser av hva de går ut på, samt tidspunkt for de største stevnene i landet. De ulike grenene du kan lese om er distanse, dressur, feltritt, kjøring, mounted games, voltige og sprang. Det er også en gren for funksjonsnedsatte og en gren for islandshest.

Norsk rytterforbund skriver også om utdanning innenfor hestesport. Herunder nevnes kompetanseheving, utdanning av personell til stevner og utdanning av offentlig personell som dommere, banebyggere og stewards. De utdyper utdanning av ridelærere og trenere, samt Hest og helse, som kurser folk til å drive med hest for barn og unge og personer med funksonsnedsettelser. De nevner avslutningsvis at noen videregående skoler har hestelinjer.

Under temaet ungdom er det en rekke temaer som behandles. De har en egen ungdomskomité, de er mot mobbing, skriver om kosthold og gir informasjon om en egen verktøykasse for ungdomsgrupper.

 

I eldre tid var det vanlig å bruke hest og kjerre som fremkomstmiddel. Kjerre er en hestevogn med to hjul. Andre vogner kan ha fire hjul, og de er som regel mye større. På nettsiden Bømlo-nytt fortelles det om Hesteskyss og de viser et gammelt sort-hvitt-bilde. Det var vanlig at folk fikk skyss med hest og kjerre til kirken når det skulle være gudstjeneste. Nå er jo bilen mer utbredt, for å si det mildt, men på landsbygda i Ungarn, er det ennå ganske vanlig å kjøre med hest og vogn. Så vanlig er det, at de har felles skilt for høyhastighetsveier, med forbud mot både traktor og hest og vogn. Så godt skiltet er det kanskje ikke i vårt land. Vi har jo helt sikkert også noen steder der det er mer enn bare en og annen som kjører med hest og vogn.

Fra nyere tid har vi dessuten et fint eksempel på hvordan hest med kjerre kan være til glede og nytte. I Lund kommune får et sykehjem i 2016 besøk av hest og kjerre tre ganger i uken. Beboerne på omsorgssenteret får mulighet til å dra på tur med ekvipasjen for å dra til steder de gjerne vil se igjen. Prosjektet heter Livsglede for eldre, og de har lagt ut bilder på kommunens Hjemmeside. Folkehelsekoordinator Jorunn Nordheim er en viktig person i dette tiltaket som ikke er et engangsprosjekt, men derimot noe de har tenkt å fortsette med i uoversiktlig framtid. Tilbakemeldinger fra beboere er at de har fått en uforglemmelig opplevelse. Jorunn var initiativtaker og styringsgruppa for Folkehelse har vært med på å gjøre disse turene mulig.

 

På dagbladets hjemmeside finnes et eget område for Hestesport. Da kommer det bare opp artikler relatert til hestesport. Her kan du lese nyheter om utestengte travtrenere, hvem som er Norges dyktigste gallopptrenere, hvorfor Märtha Louise sluttet med hestesport, og selvsagt hestesportrelaterte skandaler og krimsaker. Hvis man derimot bare vil lese om trav, kan man avgrense ved å søke på trav inne på dagbladet hjemmeside. Da får man nyheter om Norsk derby, Oslo Grand Prix, etterforskning relatert til mystiske hendelser innenfor travsporten og store seire, overraskende resultater og her også skandalepregede artikler. Sannsynligvis går det like bra å søke på sprang, gallopp og dressur, men det spørs bare i hvilket omfang det skrives om disse grenene. Gymkhana, feltritt og polo bør også nevnes i denne sammenhengen. I noen land, for eksempel i Ungarn, er det dessuten fortsatt mulig å oppleve revejakt, en her til lands omdiskutert sport på grunn av dyrevelferden.

På den andre siden kan man også få en større bredde i utvalget gjennom emnet Hest. Da kommer både de artiklene som kommer opp på emnet hestesport, de som sluses inn i emnet trav og andre hesterelaterte skriverier som ikke handler om sport og den sportslige verden. Blant annet kan man lese nyheter om kjente ryttere og jockeyer, noe som også kommer opp på temaet hestesport. Artikler som er mindre sannsynlig å få opp på emnet hestesport er for eksempel ridning i Spania og villhester i Australia. Hest og sledetur på Røros er i alle fall nasjonalt orientert, og i historiske artikler om eldgamle konkurranser, kan man oppdatere seg på eldre tiders hestegleder og -sorger. Skandalepregede historier er visst ikke til å unngå, men det er klart at når hester ved en feiltagelse får kyllingfor, når mennesker eller hester blir alvorlig skadet i konkurranse, eller ved tragiske dødsfall, er det viktig å rapportere videre. Man ønsker jo å unngå slike hendelser, og kan det forebygges ved at folk får vite det, så er det bra å skrive om det. Avisene har vel blant annet folkeopplysning og si-fra-om-ting-som-ikke-er-bra som oppdrag. Så får folk velge selv om de skal lese artikler om illeluktende hendelser, store penger i sving eller om koselige sledeturer og store sports relaterte seire.

 

På Bøverbru finnes det en klubb for hestesportsinteresserte. Den heter Toten hestesportsklubb. De har en ege Nettside som blant annet inneholder informasjon generelt om klubben, hvordan du kan bli medlem, beskriver plan over kurs og møter, nyheter samt inneholder offentlig informasjon som årsmøter og drift. Du kan også lese om nødvendige lisenser for de som driver med hestesport (hestelisens og rytterlisens), resultatlister fra konkurranser og fakta om hest og hestens helse. Du finner også et galleri med bilder fra stevner, klubbmesterskaper og sommer show. Under fanen informasjon finnes blant annet underkategoriene Klubbens dokumenter, Klubbstyret, Terminliste, Hestekunskap (ja de har skrevet det med bare én n), Hestens helse, Norges rytterforbund og Nettlinker.

Her kommer først en oversikt over de temaene som du kan lese om på siden deres under kategorien hestekunnskap, hestens helse og Norges rytterforbund. Avslutningsvis i denne artikkelen introduseres nettstedet dressursåklart.

Under hestekunnskap finner du disse temaene:

  • Manfletting
  • Hvor lenge bør hester stå ute?
  • Hvordan forberede seg til stevne
  • Hest i trafikken
  • Dressurbaner
  • Forskrift om velferd for hest.
  • VEILEDNING FOR DRESSURDOMMERE
  • Å ha hest
  • Tilpasning av salen
  • Forsikring av hest
  • Hestens eksteriør
  • RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFT OM VELFERD FOR HEST
  • Ryttertester – Dressur
  • Ridebanens veier
  • Rideknappen
  • Forskrift om transport av levende dyr.
  • Grønt Kort
  • Diverse Linker til Hestesider
  • Dressur Programmer

Det finnes selvsagt veldig mye man kan lære om hestens helse og sykdom, men her er i alle fall det som Toten hestesportsklubb har valgt å legge ut på nettsiden (denne listen var oppdatert i 2017).

  • Forfangenhet (Laminitt)
  • Hestens sanser
  • Munn og Klauvsjuke
  • Vaksinasjonsbestemmelsene for hesteinfluensa
  • Følling
  • Den drektige hoppa
  • Antidoping
  • Akuttilfeller når skal jeg ringe dyrlegen?
  • Ormebehandling av hest
  • Fôring av hest
  • Å stelle en gammel hest
  • Bandasjering av hest
  • Hovpleie

Det er også verd å nevne hvilke underkategorier som finnes under Norges rytterforbund, da dette er viktig informasjon som går på offentlige plikter, regler, avtaler, etikk og forsikringer:

  • Hestelisens 2016
  • Rytterlisens 2016
  • NRYF’s avtaler
  • Skjemabank
  • Norges Rytterforbunds konkurransereglement ( KR )
  • Til utlandet med hest
  • Standardkontrakt for kjøp av hest
  • Velferd og etikk
  • Ponnimåling
  • Vedtekter for Oppland Rytterkrets (13. juni 2006) (14.5.2006)
  • Import og eksport av hest
  • Bestille FEI-pass/FEI-registrering
  • Egenerklæringsskjema ved sykdom
  • Hingster på ridestevner
  • Bytte av klubb
  • FORSIKRINGER

På nettstedet til Dressur såklart! kan du lese stevnerapporter fra Bøverbro hestesportsklubb, eller Toten hestesportsklubb som er det nye navnet på klubben. Målet for Dressur så klart! er å «synliggjøre og fremme samholdet i norsk dressursport». Nettstedet er frivillig drevet og alle bidrag på siden kommer fra engasjerte mennesker innenfor dressursporten. De er åpne for forskjellige bidrag, både smått og stort. Dressur så klart! ble startet i 2005 med en visjon om å synliggjøre dressursporten i Norge. De startet med å gi ut en kleskolleksjon og kalender med dressurbilder, og i 2009 ble nettsiden åpnet, og dermed muligheten for at flere i nettverket kan bidra. Nettsiden ble opprettet i samarbeid og dialog med Norges rytterforbund.